Hva koster det å etterisolerehus i innlandet?

Vurderer du å etterisolere huset ditt i Innlandet og lurer på hva det koster, hvor mye du kan spare på strøm, og om du bør etterisolere vegger, tak eller gulv? Etterisolering kan være et effektivt tiltak for å redusere varmetap og gjøre en eldre bolig varmere og mer komfortabel.

Dette er spesielt aktuelt for mange eldre boliger i Innlandet. Hus som ble bygget for flere tiår siden har ofte langt mindre isolasjon enn nyere boliger, og det kan være mye varme som forsvinner gjennom yttervegger, tak, loft og gulv.

Prisen på etterisolering varierer mye. Det kommer blant annet an på hvilken del av huset som skal isoleres, hvor mye isolasjon som allerede finnes, om kledningen skal byttes samtidig, og om det oppdages råte eller andre skader når konstruksjonen åpnes.

I denne guiden får du en oversikt over hva det koster å etterisolere hus i Innlandet i 2026, hvilke deler av boligen det kan lønne seg å prioritere, hva som påvirker prisen, hvilke feil du bør unngå, og hvordan du kan gå frem for å finne riktig håndverker.

Hva koster det å etterisolere et hus i Innlandet?

Det finnes ikke én fast pris for etterisolering av en bolig. Kostnaden avhenger først og fremst av hvor du skal isolere og hvor omfattende prosjektet er.

For utvendig etterisolering av yttervegger inkludert ny kledning oppgir Byggstart en gjennomsnittspris på omtrent 2 500 kroner per kvadratmeter veggflate. De fleste prosjektene i deres prisdatabase ligger omtrent mellom 2 000 og 4 000 kroner per kvadratmeter.

Selve etterisoleringen og utlektingen, uten kostnadene for ny kledning, oppgis til omtrent 500–1 000 kroner per kvadratmeter veggflate.

For tak varierer prisen betydelig etter hvilken løsning som brukes. Byggstarts prisdatabase viser en gjennomsnittspris på omtrent 1 400 kroner per kvadratmeter for isolering av tak, med prosjekter som varierer fra omtrent 600 til 2 500 kroner per kvadratmeter.

Disse tallene er nasjonale priseksempler og ikke en fast pris for Innlandet. En bolig i Lillehammer, Hamar, Gjøvik eller andre deler av fylket kan ha helt andre forutsetninger.

Eksempler på hva etterisolering kan koste

For å gjøre prisnivået enklere å forstå kan vi bruke noen regneeksempler.

Hvis du skal etterisolere yttervegger og samtidig bytte kledning, kan et prosjekt med 100 kvadratmeter veggflate med utgangspunkt i Byggstarts prisintervall koste omtrent:

• Lavt prisnivå: ca. 200 000 kroner.
• Gjennomsnittlig prisnivå: ca. 250 000 kroner.
• Høyt prisnivå: ca. 400 000 kroner.

Dette er kun regneeksempler basert på nasjonale prisdata. Et konkret tilbud kan bli både lavere og høyere.

Hvis du kun skal etterisolere uten å bytte hele kledningen, kan kostnaden være betydelig lavere. Samtidig er det ofte nettopp når kledningen skal byttes at utvendig etterisolering blir økonomisk interessant, fordi mye av forarbeidet allerede må gjøres.

Hvis du har et kaldt loft og ønsker å etterisolere der, kan kostnaden også være lavere enn ved en omfattende utvendig etterisolering av hele huset.

Hva bestemmer prisen på etterisolering?

Det er flere forhold som gjør at prisen på to tilsynelatende like hus kan bli svært forskjellig.

• Hvor mye av huset som skal isoleres: Vegger, tak, loft og gulv har forskjellige arbeidsmetoder og kostnader.
• Eksisterende isolasjon: Gammel, skadet eller dårlig montert isolasjon kan måtte fjernes.
• Ny kledning: Hvis ytterkledningen skal byttes samtidig, øker prosjektets totale kostnad.
• Tilstand på konstruksjonen: Råte, fukt eller andre skader kan føre til ekstraarbeid.
• Antall etasjer: Høye hus krever ofte mer stillas og sikring.
• Tilkomst: Vanskelig adkomst kan gjøre både transport og arbeid dyrere.
• Tykkelse på isolasjonen: Mer isolasjon kan kreve større utlekting og andre tilpasninger.
• Vinduer og dører: Når veggen blir tykkere, må plasseringen av vinduer og dører vurderes.
• Ventilasjon: Et tettere hus kan gjøre det nødvendig å forbedre ventilasjonen.
• Materialvalg: Kledning og andre materialer finnes i mange forskjellige prisklasser.

En befaring er derfor viktig dersom du ønsker et realistisk budsjett for huset ditt.

Hva er den billigste måten å etterisolere huset på?

Hvis målet er å få mest mulig energigevinst for pengene, bør du ikke nødvendigvis starte med å isolere hele huset.

Det kan være mer lønnsomt å kartlegge hvor boligen taper mest varme og prioritere de tiltakene som gir best effekt i forhold til kostnaden.

Et kaldt loft kan for eksempel være relativt enkelt å etterisolere sammenlignet med en full utvendig rehabilitering av alle yttervegger.

Hvis du allerede skal bytte kledning, kan det derimot være et godt tidspunkt å etterisolere ytterveggene samtidig.

Det samme gjelder dersom du skal gjøre større arbeid på taket. Når konstruksjonen allerede er åpnet, kan det være enklere å gjennomføre energitiltak samtidig.

Det viktigste er derfor ikke bare å spørre hva som er billigst, men hva som gir best resultat for akkurat huset ditt.

Hvorfor etterisolere et hus i Innlandet?

Innlandet har kalde vintre, og boliger bruker mye energi på oppvarming gjennom store deler av året.

Hvis huset har dårlig isolasjon, kan en betydelig del av varmen forsvinne ut gjennom bygningskroppen.

God isolasjon gjør det enklere å holde en jevn temperatur innendørs. Du kan også oppleve mindre trekk og mindre kalde overflater på vegger og gulv.

Direktoratet for byggkvalitet anbefaler blant annet å vurdere etterisolering dersom du skal skifte kledning på et eldre hus.

Dette er særlig relevant for boliger som ble bygget på 1980-tallet eller tidligere og som ikke har blitt oppgradert siden.

Enova peker også på at eldre boliger ofte har langt mindre isolasjon enn dagens byggestandard, og anbefaler at boligeiere vurderer energistandarden før de bestemmer hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Hvor mye isolasjon bør huset ha?

Det finnes ikke ett enkelt svar som gjelder for alle eksisterende boliger.

Hvor mye isolasjon som er riktig, avhenger blant annet av konstruksjonen, eksisterende isolasjon, fuktsikring, lufting og hvordan veggen eller taket er bygget.

Det er derfor ikke nødvendigvis slik at mest mulig isolasjon alltid er den beste løsningen.

Ved utvendig etterisolering må den nye konstruksjonen planlegges slik at veggen fortsatt kan håndtere fukt og tørke på en trygg måte.

Vinduer og dører må også vurderes fordi en tykkere yttervegg kan endre forholdet mellom vinduene og den nye fasaden.

En fagperson bør derfor vurdere eksisterende konstruksjon før du bestemmer tykkelsen på isolasjonen.

Etterisolering av yttervegg

Utvendig etterisolering av yttervegger er en av de mest omfattende måtene å forbedre isolasjonen på.

Vanligvis fjernes ytterkledningen slik at veggen kan bygges opp med ny vindtetting, utlekting og isolasjon før ny kledning monteres.

Fordelen med utvendig etterisolering er at du kan redusere kuldebroer og gjøre det enklere å forbedre hele veggens isolasjonsevne.

Det kan også være en fordel fordi du slipper å ta opp innvendige vegger og overflater.

Ulempen er at arbeidet kan bli omfattende og kostbart dersom hele fasaden skal åpnes.

Hvis du likevel planlegger å bytte kledning, kan merkostnaden for etterisolering være langt mer interessant enn dersom du kun skal isolere uten å gjøre andre utvendige arbeider.

Etterisolering av tak og loft

Varme stiger, og derfor kan et dårlig isolert tak eller loft føre til betydelig varmetap.

Hvis du har et kaldt loft, kan etterisolering av loftsgulvet være en relativt enkel måte å redusere varmetapet på.

Ved et skråtak eller innredet loft kan det være nødvendig å isolere selve takkonstruksjonen. Dette er mer omfattende og krever nøye planlegging av lufting og fuktsikring.

Det er svært viktig at etterisolering ikke blokkerer nødvendig ventilasjon i takkonstruksjonen.

Hvis luftingen blir dårlig, kan kondens og fuktproblemer oppstå.

Ved større takarbeider kan det derfor være lurt å kombinere takbytte med etterisolering dersom konstruksjonen og budsjettet tillater det.

Hva koster det å etterisolere loftet?

Prisen varierer etter om loftet er lett tilgjengelig, hvor mye isolasjon som skal legges, og om det finnes eksisterende skader.

For mer omfattende loftsisolering viser Byggstarts prisdatabase en gjennomsnittspris på omtrent 180 000 kroner, med prosjekter som ofte ligger mellom 100 000 og 300 000 kroner.

Dette gjelder ikke nødvendigvis et enkelt prosjekt der du bare legger ekstra isolasjon på et tilgjengelig kaldloft. Omfanget kan være svært forskjellig fra bolig til bolig.

Hvis loftet er enkelt å komme til og konstruksjonen er i god stand, kan arbeidet bli betydelig mindre omfattende.

En befaring vil derfor være nødvendig for å vite hva ditt prosjekt faktisk vil koste.

Etterisolering av gulv og kjeller

Hvis gulvene er kalde, kan det være aktuelt å etterisolere mellom etasjeskillet eller mot en kald kjeller.

Metoden avhenger blant annet av hvordan huset er bygget og om du har tilgang til konstruksjonen fra undersiden.

Hvis gulvet likevel skal skiftes, kan det være praktisk å etterisolere fra oversiden samtidig.

Har du kjeller under gulvet, kan det i enkelte tilfeller være mulig å isolere mellom bjelkene fra kjellersiden.

Det er viktig å undersøke om det finnes fuktproblemer før du isolerer.

Etterisolering løser ikke et eksisterende fuktproblem. Først må årsaken til fukten håndteres.

Bør du etterisolere utvendig eller innvendig?

Det finnes fordeler og ulemper ved begge metodene.

Utvendig etterisolering

Ved utvendig etterisolering bygges isolasjonen utenpå eksisterende vegg. Dette kan gi en god og sammenhengende isolasjonsløsning og gjøre det enklere å redusere kuldebroer.

Ulempen er at fasaden må bygges ut. Kledning, vinduer, beslag og detaljer rundt dører kan måtte tilpasses.

Innvendig etterisolering

Innvendig etterisolering kan være aktuelt dersom du ikke ønsker eller kan endre fasaden.

Ulempen er at rommets areal blir litt mindre, og det kan være vanskeligere å oppnå en god og sammenhengende løsning rundt alle kuldebroer.

Innvendig etterisolering stiller også store krav til riktig fuktsikring og dampsperre.

På eldre hus bør derfor løsningen vurderes nøye før arbeidet starter.

Blåseisolasjon

I enkelte vegger kan isolasjon blåses inn i eksisterende hulrom.

Dette kan være et alternativ dersom du ønsker å forbedre isolasjonen uten å fjerne hele ytterkledningen.

Metoden passer ikke nødvendigvis for alle konstruksjoner, og det bør gjøres en faglig vurdering først.

Hvor mye kan du spare på strøm ved etterisolering?

Det er vanskelig å gi et bestemt beløp fordi energibesparelsen avhenger av boligens størrelse, strømpris, klima, eksisterende isolasjon og hvilke deler av huset som etterisoleres.

Enova bruker et eksempel på et hus som opprinnelig har 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger.

I dette eksempelet kan:

• Etterisolering av tak fra 10 til totalt 30 cm gi omtrent 23 kWh spart energi per kvadratmeter isolert areal.
• Etterisolering mot kald kjeller fra 10 til totalt 20 cm gi omtrent 15 kWh spart energi per kvadratmeter isolert areal.
• Utvendig etterisolering av yttervegg fra 10 til totalt 25 cm, kombinert med forbedret lufttetthet, gi omtrent 39 kWh spart energi per kvadratmeter isolert areal.

Dette er Enovas eksempelberegning og skal ikke brukes som en garanti for hva akkurat ditt hus vil spare.

Den faktiske besparelsen påvirkes blant annet av hvor godt huset var isolert fra før og hvor mye energi som brukes til oppvarming.

Er etterisolering lønnsomt?

Etterisolering kan være lønnsomt, men lønnsomheten varierer fra hus til hus.

Hvis du har et eldre hus med lite isolasjon, kan energigevinsten være større enn i en nyere bolig som allerede har god isolasjon.

Det er også viktig å se på merkostnaden ved etterisoleringen.

Hvis du uansett skal bytte kledning, kan det være mer lønnsomt å etterisolere samtidig fordi mye av arbeidet allerede må gjøres.

Hvis du derimot skal rive en fullt fungerende fasade kun for å legge noen ekstra centimeter isolasjon, kan tilbakebetalingstiden bli lengre.

Derfor bør du vurdere etterisolering som en del av hele oppussingsprosjektet, og ikke bare se på isolasjonen som et enkeltstående tiltak.

Hva bør du gjøre før du etterisolerer?

Før du bestiller arbeidet bør boligen vurderes grundig.

Det er spesielt viktig å undersøke:

• Hvor mye isolasjon som allerede finnes.
• Om isolasjonen er skadet eller sammentrykt.
• Om det finnes fukt eller råte.
• Om det er luftlekkasjer.
• Hvordan dampsperren er utført.
• Hvordan veggen eller taket ventileres.
• Om vinduer og dører må flyttes.
• Om ventilasjonen i boligen er tilstrekkelig.
• Om det skal byttes kledning eller tak samtidig.

En energirådgiver kan også kartlegge boligens energistandard og hjelpe med å prioritere tiltak.

Termografering kan blant annet brukes til å finne områder hvor det er store temperaturforskjeller og mulig varmetap.

Hvorfor bør ventilasjonen vurderes?

Når et hus etterisoleres og luftlekkasjer tettes, blir boligen tettere.

Det kan være positivt fordi mindre varm luft slipper ut, men samtidig må boligen fortsatt få nok frisk luft.

Ventilasjonen bør derfor vurderes som en del av en større energieffektivisering.

Dette er særlig viktig dersom du samtidig skal bytte vinduer, tette luftlekkasjer og etterisolere flere deler av huset.

Et godt isolert hus skal ikke bare holde på varmen. Det må også ha et godt inneklima.

Etterisolering og fukt – hva bør du passe på?

Feil utført etterisolering kan føre til problemer dersom konstruksjonen ikke får håndtert fukt på riktig måte.

Dette er en av grunnene til at du ikke bør velge isolasjonstykkelse og konstruksjonsoppbygning uten å undersøke hvordan den eksisterende veggen eller taket er bygget.

Hvis det allerede finnes fukt, lekkasjer eller råte, bør dette løses før du bygger inn konstruksjonen.

Ved eldre hus kan det også være nødvendig å undersøke hvordan eksisterende dampsperre og vindtetting fungerer.

Hvis du er usikker på konstruksjonen, bør du få hjelp fra en fagperson med kompetanse på bygningsfysikk og eldre boliger.

Etterisolering når du bytter kledning

Hvis ytterkledningen allerede er slitt og skal byttes, er dette ofte et naturlig tidspunkt å vurdere etterisolering.

Du må uansett åpne fasaden, og da kan det være mulig å forbedre isolasjonen samtidig.

Direktoratet for byggkvalitet anbefaler nettopp å vurdere etterisolering når du likevel skal skifte kledning på en hel vegg eller hele huset.

Det kan også være enklere å tette trekkfulle områder når veggen først er åpen.

Samtidig bør du undersøke om vinduene må flyttes ut i veggen og hvordan overgangen mellom den nye fasaden og tak, grunnmur og andre bygningsdeler skal løses.

Kan du få Enova-støtte til etterisolering?

Ja. Enova har i 2026 støtteordninger for både etterisolering av vegg og etterisolering av tak og loft.

For etterisolering av vegg beregnes støtten som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, begrenset til maksimalt 150 kroner per kvadratmeter vegg. Det er også en øvre grense på totalt 250 kvadratmeter etterisolert vegg per bolig.

For etterisolering av tak og loft er støtten også opptil 150 kroner per kvadratmeter, med egne krav til tiltaket.

Enova stiller blant annet krav til boligens byggeår og til hvilken U-verdi den etterisolerte bygningsdelen får.

For støtte til etterisolering av vegg skal den etterisolerte veggen ha en U-verdi på maksimalt 0,22 W/m²K.

For etterisolering av tak og loft skal U-verdien være maksimalt 0,18 W/m²K.

En viktig regel er at du må søke før arbeidet starter. Du bør derfor ikke sette i gang etterisoleringen og deretter søke om støtte.

Enova anbefaler også at tilbudet fra håndverkeren er detaljert og at kravene til U-verdi tas med i tilbudsforespørselen.

Støtteordningene og vilkårene kan endres, så kontroller alltid de aktuelle kravene hos Enova før du bestiller arbeidet.

Hvilke hus i Innlandet bør vurdere etterisolering?

Det kan være spesielt interessant å undersøke etterisolering dersom du bor i en eldre bolig som ikke har blitt energikonsentrert eller rehabilitert på mange år.

Dette kan for eksempel være:

• Eldre eneboliger.
• 70- og 80-tallshus.
• Eldre trehus med lite isolasjon i ytterveggene.
• Boliger med kalde loft.
• Hus hvor det er tydelig trekk rundt vegger og vinduer.
• Boliger som skal få ny kledning.
• Hus som skal ha nytt tak.
• Boliger hvor strømforbruket til oppvarming er høyt.

Dette betyr ikke at alle eldre hus bør etterisoleres på samme måte.

En bolig fra 1960 kan ha blitt oppgradert flere ganger, mens et hus fra 1980 kan ha svært lite isolasjon. Derfor er det viktigere å undersøke den faktiske tilstanden enn bare å se på byggeåret.

Kan du etterisolere en gammel bolig uten å bytte kledning?

Det kan være mulig, men metoden avhenger av hvordan veggen er bygget.

I enkelte boliger kan isolasjon blåses inn i eksisterende hulrom. Dette kan redusere behovet for å rive hele fasaden.

Det er imidlertid ikke en løsning som passer alle vegger.

Hvis ytterkledningen allerede er slitt, kan det ofte være mer fornuftig å åpne veggen, undersøke konstruksjonen og etterisolere samtidig som kledningen byttes.

En håndverker kan vurdere begge alternativene og forklare forskjellen i pris og forventet effekt.

Hva bør du tenke på hvis du etterisolerer et trehus?

Trehus har ofte konstruksjoner som krever nøye vurdering av fukt, lufttetting og ventilasjon.

Det er viktig at den nye veggen bygges opp på en måte som passer den eksisterende konstruksjonen.

Ved utvendig etterisolering må du blant annet ta hensyn til vindtetting, lufting, kledning og overganger rundt vinduer og dører.

Hvis det finnes en gammel eller mangelfull dampsperre, bør dette vurderes før du bygger inn veggen.

På eldre boliger kan det derfor være spesielt viktig å bruke en håndverker som har erfaring med rehabilitering av eksisterende trehus.

Hva bør være inkludert i tilbudet på etterisolering?

Et tilbud bør være så detaljert at du kan sammenligne det med tilbud fra andre håndverkere.

Be gjerne om at følgende beskrives:

• Antall kvadratmeter som skal etterisoleres.
• Hvor tykk den nye isolasjonen skal være.
• Type isolasjon.
• Ny vindtetting og eventuelle andre sjikt.
• Utlekting.
• Ny ytterkledning dersom dette inngår.
• Arbeid rundt vinduer og dører.
• Stillas og sikring.
• Riving og bortkjøring av gammel kledning.
• Eventuell utskifting av skadet isolasjon.
• Eventuelle råteskader.
• Eventuelle beslag og tilpasninger.
• Opprydding og avfallshåndtering.
• Merverdiavgift.
• Hvordan eventuelt ekstraarbeid skal godkjennes.

Hvis du vurderer Enova-støtte, bør du også be om at nødvendig dokumentasjon og U-verdi blir tydelig spesifisert på fakturaen.

Hvordan kan du spare penger på etterisolering?

Det er flere måter å holde kostnadene under kontroll på.

Etterisoler når du likevel skal bytte kledning. Dette er ofte den viktigste måten å redusere merkostnaden på, fordi stillas, riving og deler av arbeidet allerede må gjennomføres.

Prioriter de kaldeste delene av huset. Du trenger ikke nødvendigvis etterisolere hele boligen samtidig.

Hent inn flere tilbud. Sammenlign både pris og hva som faktisk er inkludert.

Undersøk boligen før du bestemmer løsning. Det er bedre å oppdage råte, fukt eller andre problemer før prosjektet starter.

Vurder flere energitiltak samlet. Dersom du allerede skal bytte vinduer, kledning eller tak, kan det være fornuftig å se på hele klimaskallet samtidig.

Ikke velg bare det billigste tilbudet. Feil utført etterisolering kan føre til fuktproblemer og kostbare reparasjoner.

Hvorfor bør du hente inn flere tilbud?

Prisen på etterisolering varierer mye mellom prosjekter, og ulike håndverkere kan også foreslå forskjellige løsninger.

Ved å hente inn flere tilbud får du et bedre bilde av hva prosjektet faktisk bør koste.

Det gjør det også enklere å se om en stor prisforskjell skyldes selve arbeidskostnaden, materialvalget eller at tilbudene har ulikt omfang.

Pass på at du sammenligner tilbud som omfatter omtrent de samme arbeidene.

Et tilbud på 200 000 kroner kan være dyrere enn et tilbud på 250 000 kroner dersom det første ikke inkluderer ny kledning, stillas eller nødvendige tilpasninger.

Etterisolering i Lillehammer, Hamar, Gjøvik og resten av Innlandet

Behovet for etterisolering finnes i mange deler av Innlandet, enten du bor i Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Ringsaker, Elverum, Kongsvinger eller en mindre kommune.

Boligtypene og alderen på husene varierer fra område til område, men vurderingen bør alltid ta utgangspunkt i den enkelte boligen.

For boligeiere i Lillehammer kan kalde vintre og mye oppvarming gjøre det ekstra interessant å undersøke varmetapet i huset.

Det samme gjelder eldre boliger rundt Mjøsa og i andre deler av Innlandet.

Det er likevel ikke geografien alene som bestemmer om etterisolering lønner seg. Boligens alder, eksisterende isolasjon, strømforbruk og planlagte oppussingsarbeider er viktigere faktorer.

Vanlige feil ved etterisolering

Etterisolering kan gi gode resultater når det gjøres riktig, men det finnes flere feil som kan føre til problemer.

• Å isolere uten å undersøke eksisterende fukt.
• Å blokkere nødvendig lufting i tak eller vegg.
• Å bygge inn råteskadet treverk.
• Å ignorere luftlekkasjer.
• Å ikke vurdere vinduer og dører når veggen bygges tykkere.
• Å glemme ventilasjonen i boligen.
• Å velge isolasjonstykkelse uten å vurdere hele konstruksjonen.
• Å starte arbeid før eventuell Enova-søknad er godkjent.
• Å sammenligne priser uten å kontrollere hva som inngår.
• Å velge håndverker utelukkende basert på laveste pris.

God planlegging er derfor minst like viktig som selve isolasjonsmaterialet.

Må du søke kommunen for å etterisolere?

Reglene for utvendig etterisolering av småhus ble endret 1. juli 2026.

For eksisterende småhusbebyggelse er utvendig etterisolering av yttervegg og tak på inntil 15 centimeter, inkludert isolasjon, utlekting og ny kledning, unntatt fra krav om søknad og tillatelse dersom vilkårene i regelverket er oppfylt.

Unntaket gjelder blant annet ikke dersom arbeidet krever inngrep i bærende konstruksjoner, bryter et brannskille, endrer bygningens karakter vesentlig eller gjør at avstandskrav til nabogrense eller plan ikke lenger er oppfylt.

Hvis du skal etterisolere mer enn dette eller gjennomføre andre større endringer, kan søknadsplikt oppstå.

Kommunale planer og bygningens vernestatus kan også påvirke hva som er tillatt.

Hvis du er usikker på om prosjektet ditt er omfattet av unntaket, bør du undersøke saken med kommunen eller få hjelp fra en fagperson før oppstart.

Er det forskjell på etterisolering og vanlig isolering?

Ja.

Isolering gjøres normalt når en ny konstruksjon bygges, mens etterisolering betyr at du forbedrer isolasjonen i en eksisterende bolig.

Etterisolering er derfor ofte mer komplisert enn å isolere en ny vegg fordi den må tilpasses det som allerede finnes.

Du må ta hensyn til eksisterende vegger, tak, vinduer, dører, fuktsikring og ventilasjon.

Det er derfor viktig å se på hele konstruksjonen og ikke bare legge til mer isolasjon.

Er det verdt å etterisolere et gammelt hus?

For mange eldre boliger kan svaret være ja, spesielt dersom huset har lite isolasjon og høyt energiforbruk.

Men den økonomiske gevinsten varierer.

Hvis boligen uansett skal få ny kledning eller nytt tak, kan etterisolering være mer interessant fordi du kan kombinere arbeidene.

Hvis huset allerede har god isolasjon, kan andre energitiltak gi bedre effekt per krone.

En energirådgiver eller erfaren håndverker kan hjelpe deg med å prioritere tiltakene.

Hvordan beskriver du prosjektet når du skal få tilbud?

En god prosjektbeskrivelse gjør det enklere for håndverkere å forstå hva du trenger.

Ta gjerne med:

• Boligens adresse eller område i Innlandet.
• Byggeår dersom du kjenner det.
• Boligens størrelse.
• Om du vet hvor mye isolasjon som finnes fra før.
• Hvilke deler du ønsker å etterisolere.
• Om kledning eller tak også skal byttes.
• Om du har problemer med trekk eller kalde rom.
• Om det finnes kjeller eller kaldt loft.
• Om du ønsker å undersøke Enova-støtte.
• Ønsket tidspunkt for oppstart.
• Bilder av huset og fasaden dersom du har dette tilgjengelig.

Jo mer informasjon håndverkeren får, desto enklere blir det å vurdere prosjektet og gi et relevant tilbud.

Kort oppsummert: Hva koster det å etterisolere hus i Innlandet?

Prisen avhenger av hvilken del av huset som skal etterisoleres og hvor omfattende prosjektet er.

For utvendig etterisolering av yttervegger inkludert ny kledning viser nasjonale prisdata fra Byggstart en gjennomsnittspris på omtrent 2 500 kroner per kvadratmeter veggflate, med de fleste prosjekter mellom 2 000 og 4 000 kroner.

Selve etterisoleringen og utlektingen uten ny kledning ligger ifølge samme prisdatabase på omtrent 500–1 000 kroner per kvadratmeter.

Tak og loft har andre prisnivåer, og et mindre loftsprosjekt kan koste langt mindre enn en full utvendig rehabilitering av huset.

Den beste måten å finne riktig pris på er derfor å få en fagperson til å undersøke boligen og beskrive hva som faktisk bør gjøres.

Hvis du likevel skal bytte kledning eller tak, kan det være et spesielt godt tidspunkt å vurdere etterisolering.

Ofte stilte spørsmål om etterisolering

Prisene i artikkelen er veiledende og bygger blant annet på nasjonale prisdata fra Byggstart. Den faktiske kostnaden for etterisolering i Innlandet avhenger av boligens størrelse, konstruksjon, eksisterende isolasjon, materialvalg og arbeidsomfang. Reglene for byggesøknad og Enova-støtte kan endres, og gjeldende vilkår bør derfor kontrolleres før prosjektet starter.